Berg og dalbane

Ja, for jeg er av dem som mener at livet er som en berg og dalbane. Jeg er også av dem som er begeistret for slike fornøyelsesparkinnretninger, ja, jeg har til og med tatt en (tidligere?) Guinness rekordholder i sitt slag. For jeg har kjørt den banen som for noen år siden hadde flest vridninger rundt, slik at passasjerene sitter oppned =D Det var veldig kjekt å fyke rundt i den!

Når livet derimot oppfører seg som en berg og dalbane, da er det ikke like kjekt. Jovisst er det kjekt å ha variasjon i hverdagen, men alt med måte. Dessuten er det mer som at denne livets bane ikke alltid drives utenfra, men det er mer som en "Flintstone-bil-patent". Her må beina brukes for å komme opp enkelte bakker, og de er eneste form for brems. Det kan bli slitsomt i lengden. Også de uforutsigbare vekslingene mellom å være på topp og å være på bunn, tar på, spesielt når de skjer hurtig.

Jeg ville likevel ikke byttet ut livets berg og dalbane med en trikk. Det ville igjen blitt for kjedelig for meg. Lite variasjon og lav fart. Nei, jeg ville heller hatt en bane med mindre hyppige skiftninger mellom topp og bunn. Noen lengre strekker. Installert brems. Og selvregulert reservemotor når beina blir trett.

Ellers er det jo kjekt med variasjon, og jeg fryder meg når jeg er på topp og ser utover. For så, et øyeblikk etterpå, suse i nedoverbakke med herlig sug i magen! =) Det er veldig kjekt å ha litt ekstra energi og kjenne lysten til å gjøre ting. Noe mindre kjekt er det å nå bunnen med tretthet og smerter, og ta fatt på oppoverbakken som jeg sjelden kjenner til lengden av.

Vel, jeg legger herved inn en bestilling på en bedre tilpasset bane -etter min smak. Ferdigstilt til bruk: helst i løpet av høsten 2010. :D

SNARARE TVERT I MOT

Jeg skal straks til min fysioterapeut, som forøvrig er en meget dyktig sådan. Har vært borti litt av hvert av behandlere oppigjennom, og derfor tar jeg her med en morsom tekst om temaet.

Eg var kroket, skeiv og slakke, heile livet gjekk på skakke,
Det skal jammen helsa til å ha ei helsa slik som eg
Folk sa:"Gå til Homøpaten", andre: "Turnuskandidaten"
Var så vidt eg fekk svelt maten, eg var som eit visna nek
Så eg tok min tohjulstraktor, durte rett til kiropraktor, ein med høg fakturafaktor, som tok spenntak og knakk til
Kjende heila ramma skralla, i bihulene det gjalla
Og så sto eg der å svalla, var heil bak fram og opp ned
Så eg nekta å betala, eg fekk varsel om inkasso
Men kroppen min var vridde som et bilde av Picasso
Eg våga ikkje nysa, eg er redde det kan ramla av ein fot

Eg er verken verre eller betre, snarare tvert i mot

Det var såvidt eg fekk svelt grauten, du, eg følte meg litt nauten fór te fysioterapeuten, klar te å ta tukt
De var nett som i ein thriller, ho var reine, skjere killer, blei balla inn i heite filler, eg var sikker eg blei kokt
Ittepå så blei eg knadde, så eg trudde eg blei skadde
Snart ho kobla meg på nettet, elektrodane sat tette
Eg vibrerte rundt på brette, -som ei hesja uten høy

Eg er verken verre eller betre -men du, det va ganske gøy Eg er verken verre eller betre, snarare tvert i mot

Så gjekk eg til homeopaten, ho sa at eg var som spinaten i den astrologiske salaten, fødd i hummarens tegn
Ho hoppa rundt med fjør i øyra, ho begynte å forhøyra meg om knutar i min oppvekst og mine tidlegare liv
Så var det oljer og litt Enya, det blei meir og meir fanatisk
Så skulle ho lera meg å hogga ved med levra, telepatisk
Har kjøpt ein biodynamiske tannpirkar laga av ei ginseng rot

Eg er verken verre eller betre, snarare tvert i mot

-Torolf Nordbø

Prioriteringer

Under tittelen "Springtime" skrev jeg i april et lite utdrag fra ei barnebok. En moldvarp holder på med den store, årlige vårrengjøringen, men føler plutselig en veldig sterk dragning utenfra, fra våren selv. Han forlater vårrengjøringen og den lille, velorganiserte boligen og sitt vante liv, og begir seg ut på en spontan ferd ut i mindre kjente omgivelser. Dette blir hva man kan kalle "lifechanging" for moldvarpen. Han blir kjent med nye omgivelser og får seg nye venner og gjør seg helt nye erfaringer.

Jeg tenker på hvor viktig det kan være å av og til endre sine prioriteringer. Det er mye som kan være viktig å gjøre, men av og til kan det være riktigere å "la humla suse" og gjøre helt andre ting en man vanligvis gjør. Et par ganger i sommer har jeg lest oppfordringen om å kaste fra seg det man har i hendene for å gå ut å nyte sola når den kommer... B) Det kan være en god oppfordring en ellers solfattig sommer, ellers kan en fort gå glipp av alt godværet. For meg er det nå viktigere å prioritere den energien jeg har til meg selv, min familie og nære venner, fremfor å satse stort på husarbeid og nettverksbygging mm. Så får det heller være mer rot og litt mindre hyppig støvtørking enn min egensatte standard tilsier, så får det ikke bli mange besøk til/av nye mennesker. Det får jeg ta litt som det kommer. =)

Så kan det passe med å avslutte med å sitere Baloo; "look for the bare necessities"!

Look for the bare necessities
The simple bare necessities
Forget about your worries and your strife
I mean the bare necessities
Old Mother Nature's recipes
That brings the bare necessities of life

FORGOTTEN

She sits down, her eyes filled up with tears
Nowhere to go, seems like no one cares
She wonders if the world would ever know
If she left

He drives his car, he's going way too fast
Running away from the dark side of his past
He wonders if the world would ever care
If he left

They are forgotten by this world
Do we let them drown in the sea of ignorance
Forgotten, and they see no hope

There is a light that will never fade away
It shines in the dark, and guides me everyday
His name is Jesus. He cares about your way today

YOU'RE NOT FORGOTTEN
HE SEEKS TO MEET YOUR EYES
OPEN YOURS AND LET HIM TELL YOU WHY
THERE IS HOPE(!)

-HAKON
www.hakonmusic.com

Hva har skjedd?

Hvorfor jeg ser skimring av dagslys:

1) Etter en surrealistisk saksgang/kanossagang, så får jeg nå utbetalt arbeidsavklaringspenger. Hjelper godt på økonomien -barnetrygd alene blir få fete og velkledde av ;)

2) Jeg prøvde å holde hodet over vannet selv med hjelp av lege og fysioterapeut. Det ble bare tyngre og tyngre, så det ble ordnet med søknad til et rehabiliteringsopphold. Nå er jeg vurdert til å være en kandidat for "Arbeidsretta rehabilitering på Muritunet". Tommelen opp.

3) Man blir det man eter, heter det. Derfor har jeg pøst på med karbohydrater for å bli søt. ;p Ikke helt bra, men for å være seriøs, så trodde jeg at korn og frukt skulle være bra for meg. Nå har jeg justert kostholdet mitt, og jeg tester ut "Ja til proteiner, ja til fett og nei til karbohtdrater", evt. steinalderkost eller lavkarbokosthold. Har ikke blitt feitere, men så langt flere positive effekter! :D

Er jeg klar for å starte i arbeid nåda? Nei, aldeles ikke. Har jeg fått reduserte plager? Ja, absolutt. Er smilet tilbake? Adskillig oftere! Ser jeg frem til fortsettelsen? Med glede og forventning! Må bare huske på en lærdom fra min barndoms litteratur: "Skynd deg langsomt" og "Ta ett steg av gangen"...