Nedover

Ned

  ned

   ned

    ned

     ned

      ned

       ned til det stopper. Stopp. Helt til

                                                         bunnen

                                                             ramler

                                                                       ut

                                                                            .

                                                                              .

                                                                                .

                                                                                  .

                                                                                    .

                                                                                      .

Skyfri himmel

Det einaste hu ønska seg det
va ein solskinnsdag - skyfri himmel
ein problemfri time i
gode venners lag - nykter, men svimmel
svimmel av glede - så glad for litt fred
det e'kje for møkje å ønska seg det
men hu vett det ska noke te
det e for tidå ikkje sånn livet e

Det va'kje sånn det sko vær
det va'kje sånn det sko bli
hu drømte som litå om
ei møkje bedre tid
hu drømte om det goda hu aldri fekk
alt sko bli bra bare hu kom seg vekk
det blei aldri slik
ein blir såra av for mange svik

Dagen gjør vondt
og lyset e ingen venn
det e tryggast i mørket
med skoddene igjen
det e'kje alltid alt e lika kjekt å se
det kan vær greit å sleppa lys på det ein drive med
det va'kje sånn det sko vær
men mørket har et grådig begjær
Det e tungt å ta tebake ein barndom som e tatt
for kvert mislykka forsøk, blir ein bare mer forlatt

-Bjørn Eidsvåg