Fru Strert

Kjære glemmeboka mi! Ü

Ja, så har jeg atter en gang fått brev i posten. To stykker til og med. På videregående syns jeg det var stas med brev. Nå har jeg nærmest aversjon mot den slags, i alle fall om det er med trykket skrift eller er med påtrykket logo. Det var to slike jeg mottok i dag. I utgangspunktet er jeg taknemmelig for å leve i et land som har ulike system for å hjelpe de som skulle trenge hjelp av forskjellig karakter. Frustrasjonen oppsto da jeg a) til stadighet må lese massevis av informasjon. Informasjonen er som oftest formulert slik at jeg uansett må ha hjelp av fagfolk for å tolke hva som gjelder, om noe, i mitt tilfelle. b) igjen og igjen må fylle ut skjemaer og dokumentere mitt liv både i fortid, nåtid og helst med også hva som gjelder i fremtid. c) må forholde meg til en rekke mennesker som ikke ser ut til å kunne samarbeide ifht allerede gitt informasjon. Ja, jeg ble faktisk glad da jeg fikk vite at jeg hadde egen saksbehandler. Så bra var dette at jeg tok kontakt med vedkommende. Da var det slutt på gleden. Min saksbehandler kunne ikke få opp noen informasjon om med pga. at posten hadde inne to adresser på meg og at systemet som denne saksbehandleren måtte forholde seg til valgte å plassere meg på den syv år gamle adressen. Flaks at alle andre system, f.eks. skatteetatens og lånekassens, velger å knytte meg opp til min nåværende adresse! :D Jeg har fortsatt ikke fått møtt min saksbehandler. Jeg skulle ikke ringe, men vedkommende skal ringe meg. (Ja, den klassiske setningen etter en dårlig date eller jobbintervju, som betyr "du er uønsket"...)

Heldigvis har jeg rå til å kjøpe frimerker, konvolutter, printerpapir og betale for telefonen min. Heldigvis har jeg tid til å bla gjennom mine forskjellige permer og kopiere opp dokumenter i hist og pist. Heldigvis har jeg mulighet til å kjøre hit og dit for å treffe ulike mennesker og hente/bringe det som skulle trengs. Uheldigvis er jeg syk og ønsker å bruke min energi på helt andre ting, feks. prøve å bli frisk. Uheldigvis lar jeg meg lett frustrere over byråkrati, intrikat formulert informasjon, kompliserte og dårlig formulerte skjemaer, etc. Jeg hadde egentlig slått meg til ro med at jeg, etter noen slike "runder" tidligere, at jeg ikke skulle få noen økonomisk kompensasjon før evt. 52 magiske uker hadde gått. Så ble jeg oppringt av ei, som faktisk får pluss i margen, som fortalte det er kommet inn en ny ordning fra 1.mars i år. Og så ble det visst på 'an igjen. Kanskje får jeg en avtale med min saksbehandler en dag. Kanskje får jeg mer informasjon og andre skjemaer. Kanskje finner vi ut at jeg faller inn under den nye ordningen og kan motta "lønn for strevet". Kanskje finner vi ut at jeg nok en gang faller mellom alle stoler. Tiden vil vise.

Mvh Fru Strert