Om å kaste anker

Jeg har vokst opp på ei øy, og har vært omkranset av sjø i mange år. Det har blitt noen timer på sjøen opp gjennom årene. Noen sjøulk er jeg ikke, og jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan dette med båter i videre grad heller. Men noe har jeg nå fått med meg. For eksempel litt om dette med å kaste anker. Det kan gjøres på solrike sommerdager, for å holde båten i passe avstand til den lille bergknatten man ønsker å grille på. Eller det kan gjøres en stormfull vinterdag, for å unngå at båten skal bli knust mot land. Uansett er det et vesentlig poeng å kaste ankeret ut i sjøen. Ikke en båt ved siden av eller ned i egen lugar. Og så satser man på at ankeret legger seg bra tilrette der nede, og ved behov finner solid feste.

Ankeret har blitt et symbol på håpet. Det er mye vi kan håpe på, men når vi håper, så innebærer det faktorer som er utenfor oss selv. Når jeg, billedlig talt, er ute i vinterstormene, så må jeg sette mitt håp til noe utenfor meg selv. Jeg kan ikke håpe på at verken jeg selv eller de rundt meg er sterke nok til å hamle opp med bølgene. Da må jeg kaste ankeret ut i sjøen og håpe på noe som jeg ikke ser. Jeg trenger ikke se noen utvei, være både svak og rådvill, men min siste redning er å håpe på Han som Er. Håpe at Han kan holde meg vekk fra det som ellers vil knuse meg. Og så vil stormen stilne etterhvert. Slik har det i alle fall fungert til nå.

La mæ’ gi dæ’ ei hand

Vi lægge plana for daga å år
Å håpe at aillt ska gå bra
Mæn de e sjelden at førstepris går
Dit som vi vil at deinn ska
Allikevel skal vi helst lykkes i alt
Det e minste vi kræv
E det så rart du e sliten å føl
At du snart glæmme å le

La mæ gi dæ ei hand når du stræva
La me vær has dæ når du træng tid'
Å kanskje vær vænnen din
Når du ønske dæ mer enn sympati
La mæ syng dæ nå´n sanga
Når du træng te trøst
Å la mæ hoill ruindt dæ da
La mæ be dæ ei bønn førr i mårra
Me håp om ein lysere dag

Live har lært oss om vinning og tap
Nåkka går opp, nåkka ned
Aillt blei nåkk ikkje som vi hadde tænkt
Mæn vi ska nåkk få det te
Førr vi har vænna som bryr sæ å vi
vær med å ta i eit tak
Det som du føle du ikkje kainn klar
Det kainn vi få te ilag

Så la mæ gi dæ ei hand når du stræva
Læ mæ vær hos dø når du træng tid
Å kanskje vær vænnen din
Når du ønke dæ mer enn sympati
La mæ syng dæ nå´n sanga
Når du træng te trøst
Å la mæ hoill ruindt dæ da
La mæ be dæ ei bønn førr i mårra
Me håp om ein lysere dag.

-Hans Inge Fagervik

LYS OG VARME

Når mørket no har senka sæ, går æ stilt igjennom rommet, og følelsan dam slit i mæ, ka vill framtida gi. Og dein arven vi har gitt dæ, kain vær tung å ta med sæ, vil du spør oss, vil du last oss, vil du kaill det for et svik.

Men sola som gikk ned i kveld, ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dæm ska vis veg og ailt ska bli. Mykji lys og mykji varme, tru og håp det kain du få med, mange tåra tunge stunde e æ redd før at det bli.

Når sola jage natta bort, så kryp du godt innte mæ, og glømt e aill de tunge tankan dæm æ hadd i går. I liv og latter spør du mæ om regnet og om sola, og svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd i går.

Men sola som gikk ned i kveld, ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dæm ska vis veg og ailt ska bli. Mykji lys og mykji varme, tru og håp det kain du få med, mange tåra tunge stunde e æ redd før at det bli.

-Åge Aleksandersen

Hinds' Feet on High Places

For ikke så lenge siden fikk jeg et boktips av ei av mine gode venninner. Det skulle være fortelling i form av en allegori, litt i samme kategori som "Pilegrimmens Vandring" av John Bunyan. Boka var "Hinds' Feet on High Places" av Hannah Hurnard, og gjett om den falt i smak! Ikke bare gledet jeg meg over å lese en velskrevet og fin fortelling på engelsk, men budskapet var i tillegg så inderlig godt. For meg er denne boka et funn. Enda bedre enn "Pilegrimmens Vandring", som i sin tid var verdens mest solgte bok etter Bibelen! Forfatteren tar oss med i ei jentes ferd gjennom (deler av) livet. Jeg røper ikke for mye om jeg forteller at denne jenta støter på mange utfordringer/problemer. Så er det så fint å lese hvordan det som møter på ferden er med på å prege jenta, på flere områder, og hvordan det kan være en plan bak det som kan virke så særdeles meningsløst! Mer skal jeg ikke skrive om innholdet. Jeg vil bare anbefale boka for: a) de som liker å lese engelsk b) de som liker allegorier c) de som har støtt på en del utfordringer så langt i livet d) de som ønsker å stole på Gud. Så er det gjort. =)