Når mørket no har senka sæ, går æ stilt igjennom rommet, og følelsan dam slit i mæ, ka vill framtida gi. Og dein arven vi har gitt dæ, kain vær tung å ta med sæ, vil du spør oss, vil du last oss, vil du kaill det for et svik.
Men sola som gikk ned i kveld, ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dæm ska vis veg og ailt ska bli. Mykji lys og mykji varme, tru og håp det kain du få med, mange tåra tunge stunde e æ redd før at det bli.
Når sola jage natta bort, så kryp du godt innte mæ, og glømt e aill de tunge tankan dæm æ hadd i går. I liv og latter spør du mæ om regnet og om sola, og svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd i går.
Men sola som gikk ned i kveld, ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dæm ska vis veg og ailt ska bli. Mykji lys og mykji varme, tru og håp det kain du få med, mange tåra tunge stunde e æ redd før at det bli.
-Åge Aleksandersen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar