BLINDFOLDED

Denne sangen finnes på ei plate jeg fikk i sommer. Jeg har pleid å finne trøst og støtte i musikk, og har tatt frem passende musikk fra CD-hylla eller nettet. I sommer var jeg inne i en spesielt vanskelig periode, og fant ikke den hjelp i musikken som jeg er vant til. Da jeg hørte gjennom denne plata ("Dont want to live in this ghost city" av Hakon), skjønte jeg at det var noe i det musikalske uttrykket jeg hadde savnet. Både tekst og toner gav meg noe jeg trengte akkurat da. Om interesse for mer, sjekk ut www.hakonmusic.com.

Curious about what to come
I cannot see 'cause this fog isn't lifting
I want to be Where you want me to be
How can I see? I'm blindfolded

Curious about where to go
Many roads that I can follow
Is this where you want me to go?
How can I see? I'm blindfolded

You say: Sit on my lap and close your eyes
I know where to lead you I don't want to leave you
I have you where I want you to be
Trust in mw, 'cause you're blindfolded

Swimming in this sea of doubt
Trying to keep myself from drowning
A still, small voice whispers Trust in me
I'll show you how to walk on water

Berg og dalbane

Ja, for jeg er av dem som mener at livet er som en berg og dalbane. Jeg er også av dem som er begeistret for slike fornøyelsesparkinnretninger, ja, jeg har til og med tatt en (tidligere?) Guinness rekordholder i sitt slag. For jeg har kjørt den banen som for noen år siden hadde flest vridninger rundt, slik at passasjerene sitter oppned =D Det var veldig kjekt å fyke rundt i den!

Når livet derimot oppfører seg som en berg og dalbane, da er det ikke like kjekt. Jovisst er det kjekt å ha variasjon i hverdagen, men alt med måte. Dessuten er det mer som at denne livets bane ikke alltid drives utenfra, men det er mer som en "Flintstone-bil-patent". Her må beina brukes for å komme opp enkelte bakker, og de er eneste form for brems. Det kan bli slitsomt i lengden. Også de uforutsigbare vekslingene mellom å være på topp og å være på bunn, tar på, spesielt når de skjer hurtig.

Jeg ville likevel ikke byttet ut livets berg og dalbane med en trikk. Det ville igjen blitt for kjedelig for meg. Lite variasjon og lav fart. Nei, jeg ville heller hatt en bane med mindre hyppige skiftninger mellom topp og bunn. Noen lengre strekker. Installert brems. Og selvregulert reservemotor når beina blir trett.

Ellers er det jo kjekt med variasjon, og jeg fryder meg når jeg er på topp og ser utover. For så, et øyeblikk etterpå, suse i nedoverbakke med herlig sug i magen! =) Det er veldig kjekt å ha litt ekstra energi og kjenne lysten til å gjøre ting. Noe mindre kjekt er det å nå bunnen med tretthet og smerter, og ta fatt på oppoverbakken som jeg sjelden kjenner til lengden av.

Vel, jeg legger herved inn en bestilling på en bedre tilpasset bane -etter min smak. Ferdigstilt til bruk: helst i løpet av høsten 2010. :D

SNARARE TVERT I MOT

Jeg skal straks til min fysioterapeut, som forøvrig er en meget dyktig sådan. Har vært borti litt av hvert av behandlere oppigjennom, og derfor tar jeg her med en morsom tekst om temaet.

Eg var kroket, skeiv og slakke, heile livet gjekk på skakke,
Det skal jammen helsa til å ha ei helsa slik som eg
Folk sa:"Gå til Homøpaten", andre: "Turnuskandidaten"
Var så vidt eg fekk svelt maten, eg var som eit visna nek
Så eg tok min tohjulstraktor, durte rett til kiropraktor, ein med høg fakturafaktor, som tok spenntak og knakk til
Kjende heila ramma skralla, i bihulene det gjalla
Og så sto eg der å svalla, var heil bak fram og opp ned
Så eg nekta å betala, eg fekk varsel om inkasso
Men kroppen min var vridde som et bilde av Picasso
Eg våga ikkje nysa, eg er redde det kan ramla av ein fot

Eg er verken verre eller betre, snarare tvert i mot

Det var såvidt eg fekk svelt grauten, du, eg følte meg litt nauten fór te fysioterapeuten, klar te å ta tukt
De var nett som i ein thriller, ho var reine, skjere killer, blei balla inn i heite filler, eg var sikker eg blei kokt
Ittepå så blei eg knadde, så eg trudde eg blei skadde
Snart ho kobla meg på nettet, elektrodane sat tette
Eg vibrerte rundt på brette, -som ei hesja uten høy

Eg er verken verre eller betre -men du, det va ganske gøy Eg er verken verre eller betre, snarare tvert i mot

Så gjekk eg til homeopaten, ho sa at eg var som spinaten i den astrologiske salaten, fødd i hummarens tegn
Ho hoppa rundt med fjør i øyra, ho begynte å forhøyra meg om knutar i min oppvekst og mine tidlegare liv
Så var det oljer og litt Enya, det blei meir og meir fanatisk
Så skulle ho lera meg å hogga ved med levra, telepatisk
Har kjøpt ein biodynamiske tannpirkar laga av ei ginseng rot

Eg er verken verre eller betre, snarare tvert i mot

-Torolf Nordbø

Prioriteringer

Under tittelen "Springtime" skrev jeg i april et lite utdrag fra ei barnebok. En moldvarp holder på med den store, årlige vårrengjøringen, men føler plutselig en veldig sterk dragning utenfra, fra våren selv. Han forlater vårrengjøringen og den lille, velorganiserte boligen og sitt vante liv, og begir seg ut på en spontan ferd ut i mindre kjente omgivelser. Dette blir hva man kan kalle "lifechanging" for moldvarpen. Han blir kjent med nye omgivelser og får seg nye venner og gjør seg helt nye erfaringer.

Jeg tenker på hvor viktig det kan være å av og til endre sine prioriteringer. Det er mye som kan være viktig å gjøre, men av og til kan det være riktigere å "la humla suse" og gjøre helt andre ting en man vanligvis gjør. Et par ganger i sommer har jeg lest oppfordringen om å kaste fra seg det man har i hendene for å gå ut å nyte sola når den kommer... B) Det kan være en god oppfordring en ellers solfattig sommer, ellers kan en fort gå glipp av alt godværet. For meg er det nå viktigere å prioritere den energien jeg har til meg selv, min familie og nære venner, fremfor å satse stort på husarbeid og nettverksbygging mm. Så får det heller være mer rot og litt mindre hyppig støvtørking enn min egensatte standard tilsier, så får det ikke bli mange besøk til/av nye mennesker. Det får jeg ta litt som det kommer. =)

Så kan det passe med å avslutte med å sitere Baloo; "look for the bare necessities"!

Look for the bare necessities
The simple bare necessities
Forget about your worries and your strife
I mean the bare necessities
Old Mother Nature's recipes
That brings the bare necessities of life

FORGOTTEN

She sits down, her eyes filled up with tears
Nowhere to go, seems like no one cares
She wonders if the world would ever know
If she left

He drives his car, he's going way too fast
Running away from the dark side of his past
He wonders if the world would ever care
If he left

They are forgotten by this world
Do we let them drown in the sea of ignorance
Forgotten, and they see no hope

There is a light that will never fade away
It shines in the dark, and guides me everyday
His name is Jesus. He cares about your way today

YOU'RE NOT FORGOTTEN
HE SEEKS TO MEET YOUR EYES
OPEN YOURS AND LET HIM TELL YOU WHY
THERE IS HOPE(!)

-HAKON
www.hakonmusic.com

Hva har skjedd?

Hvorfor jeg ser skimring av dagslys:

1) Etter en surrealistisk saksgang/kanossagang, så får jeg nå utbetalt arbeidsavklaringspenger. Hjelper godt på økonomien -barnetrygd alene blir få fete og velkledde av ;)

2) Jeg prøvde å holde hodet over vannet selv med hjelp av lege og fysioterapeut. Det ble bare tyngre og tyngre, så det ble ordnet med søknad til et rehabiliteringsopphold. Nå er jeg vurdert til å være en kandidat for "Arbeidsretta rehabilitering på Muritunet". Tommelen opp.

3) Man blir det man eter, heter det. Derfor har jeg pøst på med karbohydrater for å bli søt. ;p Ikke helt bra, men for å være seriøs, så trodde jeg at korn og frukt skulle være bra for meg. Nå har jeg justert kostholdet mitt, og jeg tester ut "Ja til proteiner, ja til fett og nei til karbohtdrater", evt. steinalderkost eller lavkarbokosthold. Har ikke blitt feitere, men så langt flere positive effekter! :D

Er jeg klar for å starte i arbeid nåda? Nei, aldeles ikke. Har jeg fått reduserte plager? Ja, absolutt. Er smilet tilbake? Adskillig oftere! Ser jeg frem til fortsettelsen? Med glede og forventning! Må bare huske på en lærdom fra min barndoms litteratur: "Skynd deg langsomt" og "Ta ett steg av gangen"...

Tenk å ha

Tenk å ha en dag uten vondt, ikke i hodet, ikke i ledd, ikke muskler eller hud. Tenk å ha en dag uten konsentrasjonsproblem, uten nedstemthet og uten problem med hukommelsen. Tenk å ha en dag der øynene ser alt klart uten briller, ørene hører godt og uten tillegg av øresus. Tenk å ha en dag der verken sinnet, blæra eller magen er urolig, der verken lår, legger, rygg eller kjever verker, og der energien er høy og tålmodigheten lang.

Tenk så å ha en time med samtlige av disse plagene, og så å ha dem alle en hel dag. Tenk å ha varierende antall av plagene i ulik styrke en hel uke. En hel måned. Et helt år. Resten av ditt liv.

Tenk å ha fibromyalgi.

Tenk å ha dette i en alder av 65 år . Eller 50 år, 40 år eller 30 år. Tenk å ha det i en alder av 25 år eller 20 år. Kanskje yngre.

Tenk å ha få håp om bedring. Tenk å ha sterkt håp om bedring. Tenk å ha håp om et liv uten nevneverdig grad av smerte, verk og ubehag.

Ja, tenk å ha et håp!

Anima sana in corpore sano

Ja, så fikk jeg brukt det slagordet igjen... Det er ikke fordi jeg er merkefreak eller helsefreak, men fordi jeg liker innholdet. En sunn sjel i et sunt legeme. Generelt sett er det mye enten eller. Mange av de som vektlegger en sunn sjel undervurderer legemets behov, og mange som vektlegger et sunt legeme undervurderer sjelens behov. Som Rune Larsen poengterte i et radiointervju en gang, så har det å trene og bruke tid til slik fysisk fostring, blitt sett på som noe galt i enkelte kristne sammenhenger. Det er nesten som at dette er å pleie kjødets lyster og drive med opphøying av mennesket. Jeg til en viss grad forstå tankegangen, rett og slett pga. assosiasjonene trening og treningsstudio kan gi enkelte. Men å trene er ikke det samme som å ville se ut som "baywatch-gjengen" og det er heller ikke det samme som at man ønsker å opphøye seg selv. Rune Larsen sa han måtte begynne med trening fordi han hadde veldig store kroppslige plager. Mange er vel i samme båt med ham her. Men trening er ikke noe som "bare kan tillates for å rette opp helseplager". Det er en veldig viktig faktor for å både bedre og beholde god helse.

Tidligere tenkte jeg på treningssenter som ganske unødvendig. Jeg skulle nå sannelig kunne bruke kroppen nok i hverdagen, og skulle jeg ha behov for mer trening, så skulle jeg nå kunne trene hjemme eller ute i naturen. Nå ser jeg at selv ikke for meg som er under 30 år og med flere jern i ilden, har hverdagsaktivitet vært nok/rett. Det er selvsagt mulig å trene hjemme og ute, men her har ikke jeg hatt disiplin nok. Jeg har rett og slett måtte innse at treningsstudio kan gi meg et tilbud som passer. Nettopp har jeg testet ut en kjekk slyngetrening i gruppe. Det var veldig god trening, og jeg merket fremgang fra første til andre og til tredje gang. Dessverre greide jeg ikke å senke innsatsen til det nivå som kroppen min med sine plager trengte, så jeg ble veldig dårlig i etterkant. Nå skal jeg i gang med egentrening der jeg kan bruke ulike apparater og gjøre øvelser som er mer tilpasset meg. I tillegg vil jeg forsøke å trene hjemme med/på/ved hjelp av stor ball. Så jeg håper at jeg også på dette viset å kan bidra til å få et noe sunnere legeme.

Så ønsker jeg ikke å falle i grøfta hvor det er bare legemet som er i fokus. Også sjelen er viktig og riktig å ta vare på. Her i vår flyttet vi TV'en ut av stua. Det for å begrense de horver av inntrykk som kommer gjennnom det apparatet og rett inn i oss. Tidligere var jeg veldig sterkt imot hele TV-greia, og jeg kallte den for en elektrisk søppelkasse. Og jeg innrømmer at jeg var i krasseste laget. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at det vi ser påviker oss. Og da tenker jeg ikke på "alt det dårlige" som riktignok serveres den jevne TV-titter. Men også en god og dyptpløyende dokumentar eller en spennende og kjekk fotballkamp påvirker oss. Vi ser og lar oss gripe. Kroppen skiller ut ulike hormoner som igjen påvirker oss på ulike vis. Ser vi f.eks. noe spennende på TV rett før sengetid, så kan kroppen være full av adrenalin at det vanskeliggjør innsovningen og forringer søvnen, og sinnet kan ha sitt fulle med å bearbeide inntrykkene. NB: Jeg skal ikke frem til at TV'en bør bannlyses eller at alle andre bør tenke og gjøre som meg!! Det er heller ikke bare TV'en som har slik påvirkning, for radio, PC, musikk, bøker eller en samtale kan jammen føre til både adrenalin utsprøytning og sette hjernen i høygir. Men for oss var det riktig å flytte TV'en og begrense TV-tittingen. Det har helt oppriktig hatt en positiv effekt på sinn (og skinn).

Jeg må ta med at å ta vare på sinnet, ikke bare bare handler om å kutte ut ting. Som en kamerat holdt frem, så handler det også om å ha andre og riktige input. For kristne vil det åndelige aspektet gjerne ha stor betydning. Å fylle på med Guds ord både ved å lese og å høre, er god næring for sjelen. Kanskje ikke så ovveraskende, så er lesing viktig for meg. Jeg har lest en rekke bøker -også etter endt studietid... Det kan være både oppbyggende, inspirerende, utfordrende og avslappende. En bok er ikke bare en bok. Det finnes et slikt spekter innen god litteratur at det er vanskelig å sette ord på. Her er folk svært ulike, men om man ikke liker å lese bøker selv, så går det jo an å høre på lydbøker. Er man overhode ikke interessert i slikt, så har naturen et hav av muligheter for sunn og god input til sinnet. Hobbyer av ulike slag vil også kunne virke positivt inn på sinnet. Sang og musikk, handarbeid og sosiale sammenkomster likeså.

Her kunne jeg nok ha skrevet veldig mye mer, men håper poenget mitt er klart. Både for kriste og ikke-kristne; det er bra for mennesket å ta vare på både sjel og legeme!!!

Sinnsrobønnen

Gi meg styrke til å forandre det jeg kan,
sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre,
og visdom til å se forskjellen
-Frans av Assissi

Fru Strert

Kjære glemmeboka mi! Ü

Ja, så har jeg atter en gang fått brev i posten. To stykker til og med. På videregående syns jeg det var stas med brev. Nå har jeg nærmest aversjon mot den slags, i alle fall om det er med trykket skrift eller er med påtrykket logo. Det var to slike jeg mottok i dag. I utgangspunktet er jeg taknemmelig for å leve i et land som har ulike system for å hjelpe de som skulle trenge hjelp av forskjellig karakter. Frustrasjonen oppsto da jeg a) til stadighet må lese massevis av informasjon. Informasjonen er som oftest formulert slik at jeg uansett må ha hjelp av fagfolk for å tolke hva som gjelder, om noe, i mitt tilfelle. b) igjen og igjen må fylle ut skjemaer og dokumentere mitt liv både i fortid, nåtid og helst med også hva som gjelder i fremtid. c) må forholde meg til en rekke mennesker som ikke ser ut til å kunne samarbeide ifht allerede gitt informasjon. Ja, jeg ble faktisk glad da jeg fikk vite at jeg hadde egen saksbehandler. Så bra var dette at jeg tok kontakt med vedkommende. Da var det slutt på gleden. Min saksbehandler kunne ikke få opp noen informasjon om med pga. at posten hadde inne to adresser på meg og at systemet som denne saksbehandleren måtte forholde seg til valgte å plassere meg på den syv år gamle adressen. Flaks at alle andre system, f.eks. skatteetatens og lånekassens, velger å knytte meg opp til min nåværende adresse! :D Jeg har fortsatt ikke fått møtt min saksbehandler. Jeg skulle ikke ringe, men vedkommende skal ringe meg. (Ja, den klassiske setningen etter en dårlig date eller jobbintervju, som betyr "du er uønsket"...)

Heldigvis har jeg rå til å kjøpe frimerker, konvolutter, printerpapir og betale for telefonen min. Heldigvis har jeg tid til å bla gjennom mine forskjellige permer og kopiere opp dokumenter i hist og pist. Heldigvis har jeg mulighet til å kjøre hit og dit for å treffe ulike mennesker og hente/bringe det som skulle trengs. Uheldigvis er jeg syk og ønsker å bruke min energi på helt andre ting, feks. prøve å bli frisk. Uheldigvis lar jeg meg lett frustrere over byråkrati, intrikat formulert informasjon, kompliserte og dårlig formulerte skjemaer, etc. Jeg hadde egentlig slått meg til ro med at jeg, etter noen slike "runder" tidligere, at jeg ikke skulle få noen økonomisk kompensasjon før evt. 52 magiske uker hadde gått. Så ble jeg oppringt av ei, som faktisk får pluss i margen, som fortalte det er kommet inn en ny ordning fra 1.mars i år. Og så ble det visst på 'an igjen. Kanskje får jeg en avtale med min saksbehandler en dag. Kanskje får jeg mer informasjon og andre skjemaer. Kanskje finner vi ut at jeg faller inn under den nye ordningen og kan motta "lønn for strevet". Kanskje finner vi ut at jeg nok en gang faller mellom alle stoler. Tiden vil vise.

Mvh Fru Strert

Springtime!

Her følger et utdrag fra begynnelsen på boka "The Wind in the Willows" av K. Grahame. Bare én ting å si først: Enjoy! =)


The Mole had been working very hard all the morning, spring-cleaning his little home. First with brooms, then with dusters; then on ladders and steps and chairs, with a brush and a pail of whitewash; till he had dust in his throat and eyes, and splashes of whitewash all over his black fur, and an aching back and weary arms. Spring was moving in the air above and in the earth below and around him, penetrating even his dark and lowly little house with its spirit of divine discontent and longing. It was a small wonder, then, that he suddenly flung down his brush on the floor, said "Bother!" and "O blow!" and also "Hang spring-cleaning!" and bolted out of the house without even waiting to put on his coat. Something up above was calling him imperiously, and he made for the steep little tunnel which answered in his case to the gravelled carriage-drive owned by animals whose residences are near to the sun and air. So he scraped and scratched and scrabbled and scrooged, and then he scrooged again and scrabbled and scratched and scraped, working busily with his little paws and muttering to himself, "Up we go! Up we go!" till at last, pop! his snout came out into the sunlight, and he found himself rolling in the warm grass of a great meadow.

Om å kaste anker

Jeg har vokst opp på ei øy, og har vært omkranset av sjø i mange år. Det har blitt noen timer på sjøen opp gjennom årene. Noen sjøulk er jeg ikke, og jeg skal ikke skryte på meg at jeg kan dette med båter i videre grad heller. Men noe har jeg nå fått med meg. For eksempel litt om dette med å kaste anker. Det kan gjøres på solrike sommerdager, for å holde båten i passe avstand til den lille bergknatten man ønsker å grille på. Eller det kan gjøres en stormfull vinterdag, for å unngå at båten skal bli knust mot land. Uansett er det et vesentlig poeng å kaste ankeret ut i sjøen. Ikke en båt ved siden av eller ned i egen lugar. Og så satser man på at ankeret legger seg bra tilrette der nede, og ved behov finner solid feste.

Ankeret har blitt et symbol på håpet. Det er mye vi kan håpe på, men når vi håper, så innebærer det faktorer som er utenfor oss selv. Når jeg, billedlig talt, er ute i vinterstormene, så må jeg sette mitt håp til noe utenfor meg selv. Jeg kan ikke håpe på at verken jeg selv eller de rundt meg er sterke nok til å hamle opp med bølgene. Da må jeg kaste ankeret ut i sjøen og håpe på noe som jeg ikke ser. Jeg trenger ikke se noen utvei, være både svak og rådvill, men min siste redning er å håpe på Han som Er. Håpe at Han kan holde meg vekk fra det som ellers vil knuse meg. Og så vil stormen stilne etterhvert. Slik har det i alle fall fungert til nå.

La mæ’ gi dæ’ ei hand

Vi lægge plana for daga å år
Å håpe at aillt ska gå bra
Mæn de e sjelden at førstepris går
Dit som vi vil at deinn ska
Allikevel skal vi helst lykkes i alt
Det e minste vi kræv
E det så rart du e sliten å føl
At du snart glæmme å le

La mæ gi dæ ei hand når du stræva
La me vær has dæ når du træng tid'
Å kanskje vær vænnen din
Når du ønske dæ mer enn sympati
La mæ syng dæ nå´n sanga
Når du træng te trøst
Å la mæ hoill ruindt dæ da
La mæ be dæ ei bønn førr i mårra
Me håp om ein lysere dag

Live har lært oss om vinning og tap
Nåkka går opp, nåkka ned
Aillt blei nåkk ikkje som vi hadde tænkt
Mæn vi ska nåkk få det te
Førr vi har vænna som bryr sæ å vi
vær med å ta i eit tak
Det som du føle du ikkje kainn klar
Det kainn vi få te ilag

Så la mæ gi dæ ei hand når du stræva
Læ mæ vær hos dø når du træng tid
Å kanskje vær vænnen din
Når du ønke dæ mer enn sympati
La mæ syng dæ nå´n sanga
Når du træng te trøst
Å la mæ hoill ruindt dæ da
La mæ be dæ ei bønn førr i mårra
Me håp om ein lysere dag.

-Hans Inge Fagervik

LYS OG VARME

Når mørket no har senka sæ, går æ stilt igjennom rommet, og følelsan dam slit i mæ, ka vill framtida gi. Og dein arven vi har gitt dæ, kain vær tung å ta med sæ, vil du spør oss, vil du last oss, vil du kaill det for et svik.

Men sola som gikk ned i kveld, ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dæm ska vis veg og ailt ska bli. Mykji lys og mykji varme, tru og håp det kain du få med, mange tåra tunge stunde e æ redd før at det bli.

Når sola jage natta bort, så kryp du godt innte mæ, og glømt e aill de tunge tankan dæm æ hadd i går. I liv og latter spør du mæ om regnet og om sola, og svaran som æ gir dæ e itj dæm æ hadd i går.

Men sola som gikk ned i kveld, ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dæm ska vis veg og ailt ska bli. Mykji lys og mykji varme, tru og håp det kain du få med, mange tåra tunge stunde e æ redd før at det bli.

-Åge Aleksandersen

Hinds' Feet on High Places

For ikke så lenge siden fikk jeg et boktips av ei av mine gode venninner. Det skulle være fortelling i form av en allegori, litt i samme kategori som "Pilegrimmens Vandring" av John Bunyan. Boka var "Hinds' Feet on High Places" av Hannah Hurnard, og gjett om den falt i smak! Ikke bare gledet jeg meg over å lese en velskrevet og fin fortelling på engelsk, men budskapet var i tillegg så inderlig godt. For meg er denne boka et funn. Enda bedre enn "Pilegrimmens Vandring", som i sin tid var verdens mest solgte bok etter Bibelen! Forfatteren tar oss med i ei jentes ferd gjennom (deler av) livet. Jeg røper ikke for mye om jeg forteller at denne jenta støter på mange utfordringer/problemer. Så er det så fint å lese hvordan det som møter på ferden er med på å prege jenta, på flere områder, og hvordan det kan være en plan bak det som kan virke så særdeles meningsløst! Mer skal jeg ikke skrive om innholdet. Jeg vil bare anbefale boka for: a) de som liker å lese engelsk b) de som liker allegorier c) de som har støtt på en del utfordringer så langt i livet d) de som ønsker å stole på Gud. Så er det gjort. =)

Her jeg står...

Nei, Wergeland, jeg står ikke under stjernehimmelen og klager over lyspunkter i livet. Jeg har uten tvil mange ting å glede meg over. Det er bare at andelen mørke for tiden er så stort. Stjernene kan nok være både større og flottere enn sola, men de når meg ikke med særlig "mykji lys og mykji varme" her jeg står på planeten Tellus. Stjernene fascinerer både med sine formasjoner og antall, men de er forskrekkelig langt borte og gir ikke farge til omgivelsene mine. Men etter natt følger dag, og det er dagen jeg gleder meg til nå her under stjernehimmelen. =)